Ut i naturen
Svanesjøen
NRK1

Ingen andre fugler enn svanen har større appell til vår sans for skjønnhet. Bare synet av en kan få våre rastløse sinn til å søke ro. Trond Berg har fulgt Strandsjøen i Solør, Hedmark gjennom tre år. Hver vår invaderes sjøen av sangsvaner og knoppsvaner. Artene er tilsynelatende like, men med helt forskjellig personlighet og livsvaner. Sangsvanene er på gjennomreise, og fyller Solør med gjallende rop. Uavlatelig må disse livlige og nesten støyende svanene snakke med hverandre. Men det er en klangfull støy. Isen er knapt gått før sangsvanene har søkt seg videre nordover mot hemmelige hekkeplasser i ødemarken.Tilbake ligger sjøen med sine tause knoppsvaner. De er svanesjøens herskere, stridbare og strenge. De skal forsøke å fostre opp en ny generasjon, og derfor kjemper de hardt for å opprette sine revir. Det gjør de med stadige trusler. Mellom knoppsvaneparene hersker det en skjør maktbalanse.Trond Bergs svanesjø er et stille og beskjedent vannspeil i et hverdagslig østlandsk jordbrukslandskap. De fleste kjører rett forbi, men åpenbaringer venter den som tar seg tid. Strandsjøen har så mange ansikter, sier programskaperen. Etter hvert blir du forhekset av skiftningene i lys og stemning. Det er som om sjøen hele tiden endrer personlighet, og den forteller hele tiden nye historier. Og livsformene bare velter fram etter som året går sin gang. Det første du legger merke til, er selvsagt svanene. Men så oppdager du bare mer og mer. Fuglelivet er overdådig rikt, og rev, mink og elg dukker av og til opp og hilser på svanene - med litt forskjellige hensikter.Til å begynne med kan svaner minne mest om jordiske engler, en påminnelse om noe himmelsk i en plaget verden. Og H.C. Andersen forestilte seg tydeligvis at det å være svane var ensbetydende med lykken selv. - Men jeg er redd for at svanene ikke helt ser seg selv på samme måten. Det ligger en liten skuffelse i det at det du ser på nærmest som åndevesener, er ytterst jordiske når det kommer til stykket. Dessuten fikk våre forestillinger om svaner en aldri så liten trøkk med fugleinfluensaen. Selv om de er kledd i renhetens farge, hefter det nå noe urent ved dem. Ellers gumler de mat, driter og sloss som alle andre. De parrer seg, bygger reir og forsvarer seg mot fiender. Men de gjør det med stil. En uovertruffen eleganse som treffer vår sans for det skjønne. Det skal de ha. Og det prøver jeg å skildre i filmen min, sier Trond Berg.