Ut i naturen
Skandinaviens jungel
NRK1

I kveldens utgave av Ut i naturen får vi et gløtt inn i fortidas frodige løvskoger, den skandinaviske jungelen. Det er en natur du knapt visste fantes her i landet. I likhet med regnskogen rommer disse skogene en artsrikdom vi ikke finner maken til i noen annen skandinavisk natur. Her hekker nattergaler, vepsevåk og gulsanger. Iblant opptrer insekter i milliontall, og noen steder klatrer den sjeldne og aggressive slangen slettsnoken omkring i trærne. Noen av disse skogholtene står like i veikanten. For fem tusen år siden dekket frodige edelløvskoger mesteparten av Sør-Norge. Klimaet var varmere enn i dag, og løvskogene rommet en artsrikdom vi aldri siden har sett maken til i norsk natur. Et kjøligere klima, sammen med et omfattende jordbruk, har fortrengt disse skogene. Men noen få steder finnes ennå enkelte rester. I likhet med jungelen er ikke edelløvskogene alltid lett å ta seg fram i. Noen steder danner vegetasjonen nærmest ugjennomtrengelige kratt under tette tak av løvverk. I denne vegetasjonen finnes om våren hundrevis av fuglereir. Hovedsakelig insektetende småfugl som munk, gulsanger, gjerdesmett, meiser og fluesnappere. Disse er blant de største sangfuglene vi har i vår natur, med nattergalen som den største solisten av dem alle. På Linnestranda ved utløpet av Lierelva utenfor Drammen er det påvist mer enn 200 fuglearter innenfor et område på størrelse med tjue fotballbaner. Nattergal, rødstrupe og forskjellige troster legger reiret på eller like over bakken. Munk, hagesanger og gulsanger hekker i buskene, mens grønnfink og kjernebiter kan ha reir oppe i trekronene. Gjerdesmetten vever kunstferdige reir inn i slyngplanter og greiner, eller fester reiret oppunder en rotvelt. En slik rikdom av småfugl går ikke spurvehauken forbi. Den mest kjente bøkeskogen i Norge er nok byskogen i Larvik. Det er en vakker park med tepper av hvitveis tidlig om våren. De mest opprinnelige restene av bøkeskogene finner vi likevel i noen små holt omkring Farrisvannet. I bøketrærne hakker Europas største hakkespett ut reirhull hvor den legger eggene sine. Svartspettens reirhull brukes også av en mengde andre arter, som ekorn, mår, kvinand, skogdue og kattugle. Noen steder hekker også den merkelige og sjeldne vepsevåken. Den er en rovfugl på størrelse med en hønsehauk, og lever for det meste av jordveps som den graver opp av bakken. Vi får også et gløtt inn i hvordan Vestfolds skoger kan ha sett ut i bronsealderen, da store flokker av hjort streifet omkring blant eik og bøk. Bøka var det siste av edelløvtrærne som kom til landet. Den rakk aldri å få særlig utbredelse før klimaet ble kjøligere, grana bredte seg fra øst, og skogbruket økte i omfang.